Innlegg
Jeg ble nettopp ferdig med å lese Andrea D av Margaret Skjelbred.Det er en utrolig sterk og vakker bok, fylt til randen av nydelige metaforer, og med et språk som flyter, og i bølger avsløres stadig flere og flere hendelser. Det er virkelig en trist historie, selv om det ikke virker sånn. Ikke før helt på slutten forstår man virkelig hvor trist den er, for på slutten forandrer alt seg, og ingenting er egentlig som man trodde det var.Det er en bok som virkelig gjør inntrykk, en bok som til tider fikk meg til å drømme meg bort, til sommer og landeveier og frihet og å ligge på hesterygger og se opp på himmelen, men som andre ganger er fryktelig og trist og fikk meg til å vill gjemme meg under en varm dyne og bli der for alltid. Det er en historie jeg ikke kommer til å glemme på lenge, lenge, og en bok jeg virkelig anbefaler til alle. Den kan til tider være bitte litt tung, men når men først forstår hva som skjer og hva som har skjedd ingenting sies rett ut, så man må virkelig komme frem til nesten alt på egenhånd - når man først forstår hva den handler om, da er det en grusom vakker og gripende bok.
